Gleðileg Jól!

julbocken-3004-734x1024

Folk i Norden har feira Jól i mer enn 1000 år, lenge før de ble kristne. Ingen er helt sikre på hva ordet betyr, men folk i vikingtida holdt Jólablot, for å feire at sola hadde snudd, for godt år, for fruktbarhet og for å hylle sine guder. Noen spekulerer i at det har tilknytning til vetten Jólnir, som er et annet navn på Odin. Blotofferet kunne være innmat fra et dyr eller rett og slett god mat eller drikke. Tidspunktet for feiringa kunne nok variere fra sted til sted, noen kilder sier i alle fall rundt den 22-25 desember, mens andre sier at den startet Hókunótt 12 Januar, (midtvinterdag), og at man feira Jól i 3 dager.

1200px-Julbocken_1912

Både i Norden og i andre deler av verden, for eksempel Rom, ble feiringen av Jesu fødsel hendig plassert i samme periode som de store solfestene om vinteren. Presteskapet var praktisk nok til å innse at det ville være vanskelig å forandre de viktige merkedagene, og endra isteden motivene for feiringen. 25 Desember ble valgt som Juledag, bare 3 dager etter vår tradisjonelle Vetrasólhvarf, (vintersolverv.) I Nordiske land har julekvelden 24 Desember fått størst fokus, og det kan tenkes at det kommer av at man i gammel tid mente at dagen begynte om kvelden. «Håvamål» sier for eksempel «Ved kveld skal dag leve».

Feiringen var sett på med skrekkblandet fryd for dette var den tida på året da dauinger og underjordiske var sterke. Oskoreia var et fryktet følge, blant annet med folk som hadde dødd en unaturlig død. Andre som kom på besøk julenatta var slektninger som hadde dødd naturlig, disse trengte man ikke å frykte men man lot allikevel sengene stå tomme og maten ble ikke satt vekk…slik hadde “gjestene” både sengerom og gildemat.

John_Bauer_-I_julnatten

[illustrasjoner av John Bauer]

Vikinglagene og Åsatrufellesskapene holder også, med forskjellige motiver, Jólablot, men ofrer ikke levende dyr.

 

Advertisements

Vetrasólhvarf

I dag snudde sola og vi har lysere dager i vente etter denne natta som sies å være den lengste i året. Det betyr egentlig at det er det døgnet i året vi har minst dagslys. Fra i morgen av får vi bittelitt mer lys hver dag, helt til sola vises på himmelen igjen, i dagene fra 21 januar her i Tromsø. Det er ikke så rart at vi her oppe i nord feirer soldagen fremdeles, og selv føler jeg meg vanvittig lykkelig når jeg ser den rødgule ildkula over fjellene for første gang etter sitt lange fravær!

winter_solstice-ypCux8ppKJwhw1v7R2pbog

[animasjon fra artikkel i Illustrert Vitenskap]

Imens vi venter på at jorda sakte skal våkne til liv igjen vender vi oss mot det voksende lyset, feirer jól, med god mat og drikke, besøker venner og familie og gir hverandre gaver…akkurat som høvdingene gjorde i vikingtida.

Til árs ok friðar!