Sóldagr

Vi vet ikke noe sikkert om folk i yngre jernalder feiret at solas tilbakekomst utover vintersolvervet, men vi må selvfølgelig ta med i regnestykket at folk bodde på så forskjellige steder  at det for enkelte sør i Norge skjedde allerede kort tid etter at sola hadde snudd. I Háleygen er sola tilbake i de sørligste traktene allerede i begynnelsen av januar, mens Tromsø må vente til den 21ste januar på grunn av fjellene i øst. Kanskje er den lengre ventetida årsaken til at Tromsøfolk så entusiatisk feirer solas tilbakekomst?

sola_ny_19januar-960x639
Foto: Yngve Olsen Sæbbe

 Ikke lenge igjen nå!

Hökunótt

odd_tore_saugerud_skiforeningen_12994
Foto: Odd Tore Saugerud/ Skiforeningen

I norrøn tid ble tiden vi nå går inn i kalt Đorre, og den starter 14.januar etter moderne tidsregning, med midtvinterdag eller Hökunótt. Nå startet det nye året. Om Đorre sies det at han var en jotne, konge i Finland og Kvenland, en personifisering av rim og frost, og at han stammet fra Kong Fornjot, urjotnen og Harald Hårfagres mytiske stamfar.

20161022_130724
Foto: Liv Elin Røberg

 

De eldste skriftlige kilder om kong Torre av Finland og Kvenland, og begrepet þorrablót, finner vi i de sagnhistoriske fortellingene “Fundinn Noregr” og “Hversu Noregr byggðist.” Den første som innledning til Orkneyinga saga, den andre som innledning til den store Olafs saga Tryggvasonar. Begge bevart i Flateyjarbók. Myten om Fornjot og hans ætt er så vel et sidestykke til Yngling- og Skjøldungesagaen, og forteller om de eldste sagnhistoriske ledd i den vestnordiske fyrsteslektenes eldste historie, og dermed noe om nordmennenes opprinnelse.

I følge Heiðreks saga blir de nordlige landområder, dvs, de samisk- og finskkulturelle landeområder, og som refereres til i skildringene om Fornjot og hans ættmenn, nevnt for Jotunheimar og Ymesland

[Les mer om Đorre i Heimskringla]

Gleðileg Jól!

julbocken-3004-734x1024

Folk i Norden har feira Jól i mer enn 1000 år, lenge før de ble kristne. Ingen er helt sikre på hva ordet betyr, men folk i vikingtida holdt Jólablot, for å feire at sola hadde snudd, for godt år, for fruktbarhet og for å hylle sine guder. Noen spekulerer i at det har tilknytning til vetten Jólnir, som er et annet navn på Odin. Blotofferet kunne være innmat fra et dyr eller rett og slett god mat eller drikke. Tidspunktet for feiringa kunne nok variere fra sted til sted, noen kilder sier i alle fall rundt den 22-25 desember, mens andre sier at den startet Hókunótt 12 Januar, (midtvinterdag), og at man feira Jól i 3 dager.

1200px-Julbocken_1912

Både i Norden og i andre deler av verden, for eksempel Rom, ble feiringen av Jesu fødsel hendig plassert i samme periode som de store solfestene om vinteren. Presteskapet var praktisk nok til å innse at det ville være vanskelig å forandre de viktige merkedagene, og endra isteden motivene for feiringen. 25 Desember ble valgt som Juledag, bare 3 dager etter vår tradisjonelle Vetrasólhvarf, (vintersolverv.) I Nordiske land har julekvelden 24 Desember fått størst fokus, og det kan tenkes at det kommer av at man i gammel tid mente at dagen begynte om kvelden. «Håvamål» sier for eksempel «Ved kveld skal dag leve».

Feiringen var sett på med skrekkblandet fryd for dette var den tida på året da dauinger og underjordiske var sterke. Oskoreia var et fryktet følge, blant annet med folk som hadde dødd en unaturlig død. Andre som kom på besøk julenatta var slektninger som hadde dødd naturlig, disse trengte man ikke å frykte men man lot allikevel sengene stå tomme og maten ble ikke satt vekk…slik hadde “gjestene” både sengerom og gildemat.

John_Bauer_-I_julnatten

[illustrasjoner av John Bauer]

Vikinglagene og Åsatrufellesskapene holder også, med forskjellige motiver, Jólablot, men ofrer ikke levende dyr.

 

Vetrasólhvarf

I dag snudde sola og vi har lysere dager i vente etter denne natta som sies å være den lengste i året. Det betyr egentlig at det er det døgnet i året vi har minst dagslys. Fra i morgen av får vi bittelitt mer lys hver dag, helt til sola vises på himmelen igjen, i dagene fra 21 januar her i Tromsø. Det er ikke så rart at vi her oppe i nord feirer soldagen fremdeles, og selv føler jeg meg vanvittig lykkelig når jeg ser den rødgule ildkula over fjellene for første gang etter sitt lange fravær!

winter_solstice-ypCux8ppKJwhw1v7R2pbog

[animasjon fra artikkel i Illustrert Vitenskap]

Imens vi venter på at jorda sakte skal våkne til liv igjen vender vi oss mot det voksende lyset, feirer jól, med god mat og drikke, besøker venner og familie og gir hverandre gaver…akkurat som høvdingene gjorde i vikingtida.

Til árs ok friðar!

Háleygtreff i Sørvika

Háleygvikingenes høsttreff var avvikla i Harstad i helga som var. Grendehuset der har blitt et favorittsted for oss å møtes, og det ligger jo midt mellom alle lagene, (bortsett fra vertskapet selvfølgelig), så det er ekstra fint at det er omtrent like langt for alle å kjøre.

Laugen Vikinglag hadde arrangert et foredrag med Steve Nilsen og Rune Arctander Isaksen fra metalldetektorklubben i Harstad, der de viste fram funn og fortalte om funnsteder i regionen i og rundt Harstad, og redegjorde for hvordan medlemmene i klubben går fram når de gjør et funn, og deres samarbeide med Tromsø Museum. Rune hadde med seg et par funn som ikke var henta av museet enda, og mens vi satt og hørte på fikk vi høre om et sylferskt funn fra Vestbygda, nemlig et runebrev av bly!

Helga har gått med til handverkssamlinger, hærkamptrening og salg av handverk. Vi har hatt gilde, kikka litt på området rundt huset og fikk også tid til å besøke høvding Elisabeth sin heim og den mye omtalte låven. Og ellers hatt det skikkelig koselig og skravla og ledd masse!

Det er så ufattelig hyggelig å være sammen at det blir som en slags sorg når vi må dra hjem. Håper vi sees snart igjen! ❤